Knut Kjelstadli drøfter i KK 12.2 hvorfor venstresidens partier har så liten opplutning i Norge og andre europeiske land. Jeg mener han stiller feil diagnose.

 

Da allmen stemmerett ble innført i europeiske land, organiserte de lavtlønte seg politisk og fikk stor representasjon i nasjonalforsamlingene. Representantene kom rett fra “golvet” og hadde sine hjerter hos de lavtlønte. De ga stadig verbal honnør til de trofaste sliterne som hadde lav lønn og lite utdanning, og de oppnådde sterk økonomisk utjevning. Selvsagt stemte de lavtlønte på venstresidens partier, som kjempet så tydelig for deres sak.

 

Men etter en del tiår ble politikk et yrkesvalg som en kunne sikte seg inn mot fra ung alder. Lavtlønnsyrkenes representasjon i den politiske eliten forsvant nesten helt.

 

Dermed ble klasseforskjeller skjøvet langt ned på den politiske agendaen. Lønnsforskjellene økte dramatisk, i Staten fra 1:2,7 på 1970-tallet til mer enn 1:10 nå. Samtidig ble den progressive beskatningen svekket. De urimelige lønnsforskjellene har ikke bare finansielle virkninger: Høytlønte får et helt urealistisk selvbilde, og lavtlønte gis en følelse av å være lite verdsatt, til tross for at nesten alle yrker er like nødvendige i vårt samfunn.

 

Meningsmålinger forteller at ca. 3/4 mener økonomisk utjevning er en viktig oppgave for Staten. Likevel mangler dette synspunktet kraftfulle talspersoner i rikspolitikken.

 

Troen på at venstrepartiene er svekket p.g.a. overgang til tjenesteyrker er overdrevet. Det sies at i vel 30 % av jobbene trenger en bare opplæring i maksimalt en uke. Selv om politikken til Ap og SV er forskjellig fra høyresidens på flere områder, roper de ikke så høyt om de økende forskjellene at det mobiliserer alle de som ønsker et mer egalitært samfunn. I hovedsak appellerer de to partiene nå til middelklassen, i konkurranse med de borgerlige partiene.

 

SVs forgjenger SF hadde slagordet sosialisme og fred. Dagens SV snakker mest om klima, asylpolitikk, skole og oljeutvinning. Hvorfor i all verden skulle dette tenne de lavtlønte? Disse standpunktene deles av flere borgerlige partier. SV er blitt et radikalt borgerlig parti, som Radikale venstre i Danmark og i sin tid Dagblad-Venstre her.